hvorfor frigjør hofteåpnere følelser?

Hvorfor gråter jeg uten grunn når jeg gjør hofteåpnerstillinger?

Jeg har sett mange mennesker i det globale yogamiljøet stille dette spørsmålet: “Hvorfor føler jeg meg trist uten grunn i duestilling?”, “Hvorfor gråter jeg uten grunn i hofteåpnende stillinger?”, “Hvorfor frigjør hofteåpnere følelser?”, Jeg har kjent på de samme følelsene etter å ha praktisert en hofteåpnende yogaklasse. Etter kurset begynte jeg å føle dyp tristhet og hadde ikke mot til å fortsette yogapraksisen noen dager senere.

Jeg forsto ikke hvor tristheten kom fra før jeg fikk en mistanke om at den kom fra hoftene. Jeg begynte å undersøke spørsmålet på et nettsamfunn for yoga, og til min overraskelse var dette et vanlig spørsmål fra mange andre yogautøvere. Det var tydelig for meg at det var en sammenheng mellom følelser (spesielt triste følelser) og hoftene.

At dette spørsmålet er vanlig, forsterkes av antallet artikler som dukker opp på søkemotorer, der de nevner forholdet mellom hofteåpningsstillinger og tristhet og videre beskriver følelser lagret i kroppsdeler. Så her er en inkluderende gjennomgang av noen grunner til at vi føler oss slik vi føler oss i duestilling.

Hvorfor føler jeg meg trist i hofteåpnende yogastillinger?

Hoftenes anatomi

Hoftene er et støttesystem for hele kroppen – Hoftene er de største leddene i kroppen, og de fungerer sammen med ryggraden for å støtte overkroppen og holdningen og muliggjøre enkle handlinger som å gå og sitte.[1]

Psoas er en unik muskel. Det er den eneste muskelen som forbinder ryggraden med lårbeina. Psoas starter ved kroppen til den 12. brystvirvelen og skivene mellom ryggvirvlene. Deretter fortsetter den nedover korsryggen, passerer over hoftebeinet og går inn i den lille trochanteren på innsiden av lårbeinet.[2]

Hoftebeinet er omgitt av en lang rekke muskler som muliggjør fleksjon, ekstensjon, inn- og utadrotasjon samt abduksjon og adduksjon. Når vi åpner hoftene, fokuserer vi vanligvis på å løsne musklene som omgir leddet, noe som bidrar til å øke synovialvæsken og dermed gjøre bevegelsene lettere. Duestillingen tøyer musklene som brukes til abduksjon, og Upavista Konasana (vidvinklet foroverbøyd) tøyer adduktormuskulaturen.

Musklene og vevet rundt bekkenet kan tåle mye belastning. De fleste av oss utnytter imidlertid ikke hele hoftenes bevegelighetsområde. Resultatet er at deler av hoftene blir stive.[3]

Kilde: Ali Cramer (2021.9.17). “Yoga for hoftene”. YogaAnytime.

Kamp- eller fluktresponsen og hoftene[4][5]

Nå er anatomien ute av veien, så hva har hoftemuskulaturen med den emosjonelle flommen å gjøre? Forestill deg en situasjon der du sitter et sted og en venn dukker opp fra ingensteds og skremmer deg. Ditt første instinkt vil være å trekke musklene i kroppen kraftig sammen og krølle deg sammen i fosterstilling for å beskytte kjernen din.

Og tenk på hoften din på dette stadiet – den er veldig stramt knyttet. Når vi blir rasende, truet, skremt eller forskrekket, knytter vi refleksivt kjevene og nevene og løfter knærne for å knase. På samme måte er det en naturlig reaksjon å aktivere hoftebøyerne for å legge seg i fosterstilling.

Under traumatiske opplevelser, når nervesystemet mottar truende informasjon om at kroppen blir angrepet, går kroppen i alarmberedskap, og psoas-musklene strammes og trekker seg sammen som en forsvars- og beskyttelsesmekanisme.

Og når musklene trekker seg sammen, forkortes de. Hvis spenningen aldri slippes helt (noe den ofte ikke gjør), gjelder det samme for den kognitive følelsen som oppleves på det tidspunktet. Under den hendelsen som fikk hoftene til å spenne seg, sender hjernen ut kjemiske signaler for å informere nervesystemet, og restene av denne følelsen lagres i hoftene.

Følelser og hofter

Ifølge vitenskapen er den fysiske kroppen og følelsene tett knyttet sammen. Ifølge en studie fra 2019 er visse følelser knyttet til bestemte deler av kroppen. Det som er interessant, er at disse sammenhengene er universelle på tvers av kulturer og kjønn ved fødselen.[6] Cellebevissthet kan forklares med tilstedeværelsen av nanohjerner, ifølge en studie publisert i 2021, og celler er “svært følsomme” for sensoriske stimuli samt interne og ekstracellulære elektromagnetiske felt.[7]

Candace Pert, en nevrolog, oppdaget i 1985 at små proteiner kalt nevropeptider utløser emosjonelle baner. “Kroppen din er din underbevissthet”, sa hun, og la til at kroppen kan endre seg avhengig av hvordan vi føler oss.

Ifølge Pert er følelser elektrokjemiske signaler som transporterer emosjonelle data gjennom hele kroppen. Kroppen og sinnet uttrykker, opplever og lagrer disse følelsene. Dette kan påvirke hjerneaktiviteten og endre cellen, noe som resulterer i en positiv eller negativ effekt på kroppen. Ifølge Pert har hver celle sin egen bevissthet som opprettholder minner og følelsesmessige tilstander.[8]

Mellomgulvet er et reaktivt emosjonelt senter som styrer pusten. Psoas er festet til mellomgulvet gjennom fascien og det mediale bueformede ligamentet. Psoas og diafragma arbeider sammen med hvert åndedrag for å gi fremre ryggstabilitet.

Mellomgulvet og psoas reagerer sammen på frykt og stress. Psoas-muskelen blir, i likhet med pusten, kort og spiss når vi er i “kamp eller flukt”-modus. Psoas forbinder oss også med den primitive hjernen, også kjent som hjernestammen og ryggmargen, som har sine røtter i ryggraden. Det er derfor lett å forstå hvorfor psoas er et følelsesmessig kraftverk, med forbindelser til både pusten og hjernens dypeste lag.

Liz Koch[9], a well-known bodyworker and author who has dedicated much of her professional practice to educating people about the psoas, writes, “The psoas is a messenger of the core…. coalescing the central nervous system with the enteric (gut) brain, the psoas literally embodies our deepest urge for survival, and more profoundly, our elemental desire to flourish…. Ved å belyse en energetisk resonans er psoas virkelig et dedikert støttesystem for å være en sammenhengende menneskelig organisme.”

Hun fortsetter med å beskrive hvordan en stram psoas påvirker kroppen. “Psoas er så intimt involvert i så grunnleggende fysiske og emosjonelle reaksjoner at en kronisk stram psoas kontinuerlig signaliserer til kroppen at du er i fare, noe som til slutt utmatter binyrene og svekker immunforsvaret.”[10]

For å oppsummere: Siden det er i hoftemuskulaturen følelsene blir fanget av hendelser som setter deg i kamp- eller fluktmodus, kan det å jobbe med det dype vevet i hoftefokuserte stillinger som duestilling frigjøre både fysisk og emosjonelt stress.

Samtidig som tøyning av hoftemuskulaturen frigjør innestengte følelser, kan det også bringe frem minner som har ligget dypt begravd. Til og med følelser fra situasjoner som skjedde for mange år siden, kan forbli innestengt. Alt dette kan resultere i uforklarlige tårer.

Flere grunner til det: Hoftene er forbundet med den seksuelle kjernen (sakralchakraet)

Hofteregionen er også forbundet med vårt andre chakra, Svadhisthana (sakralchakraet), et energisenter som antas å huse kreativ energi og seksualitet, og som er knyttet til følelser. Følelsesmessig ustabilitet og redusert glede antas å være symptomer på et blokkert chakra.

Hvis man frigjør dette chakraet ved å åpne hoftene, kan det resultere i et følelsesutbrudd, som om det ubevisste eksploderer inn i bevisstheten.[11]

Vi har allerede snakket om hvordan hoftene kan bære med seg minner fra tidligere hendelser. Psoas er spesielt sårbar ved seksuelle traumer, da den presses til å etterkomme den fysiske og emosjonelle belastningen mot vår vilje. Å ta et varmt bad eller få massasje kan være en løsning for stive skuldre eller føtter. Men psoas er en mer komplisert muskel.

Hver ny utløsende hendelse øker stresset og bygger det opp.[12] Det er altfor mange som har historier å fortelle om en gang noen prøvde å ta kontroll over kroppen deres og slapp unna med det uten skyldfølelse. Nesten alle kvinner jeg kjenner, har en historie å fortelle, og mange menn har det også i dag. Denne triste, men nødvendige sannheten kan også være grunnen til at det kan være trist å åpne hoftemuskulaturen.[13]

Hvorfor frigjør hofteåpnere følelser? Yoga bringer følelser til overflaten

Men det er ikke bare de hofteåpnende stillingene. Yoga gjør folk emosjonelle. Noen snakker om hvor uthvilt og opplagt man føler seg etter yoga. Noen sier at de har overvunnet en depresjon ved å praktisere yoga og meditasjon. Alt dette er positive effekter av yoga. Det kan imidlertid gjøre deg forvirret når du føler deg trist eller deprimert mens du praktiserer yoga, akkurat det motsatte av hva du burde føle.

Å føle seg trist, deprimert, opprørt og sint etter yoga blir ofte ikke diskutert. Det kan være fordi vi ikke tror at det skal være en sammenheng mellom de to. Men la oss forsikre deg om at du ikke er den eneste.

Yoga er en tilstand av kontakt og et sett med teknikker som lærer oss å koble oss til hva som helst. Det er mer enn en svettefremkallende treningsøkt med høy intensitet. Hvilende asanas som likposisjon(Shavasana) og hjerteåpnende positurer som ryggbøyninger er også på listen over tåreframkallende øvelser, ifølge mange kilder.[14] Yoga og meditasjon er generelt en prosess for å øke bevisstheten, og økt bevissthet betyr økte tanker og følelser. Når vi praktiserer yoga, prøver vi ikke å kontrollere tankene og følelsene våre.

Vi prøver faktisk å puste inn i disse tankene og følelsene og gi slipp på kontrollen over følelsene våre, mens vi til daglig prøver å undertrykke de tankene som gjør oss ukomfortable. I en tilstand av økt bevissthet kan det første som dukker opp til overflaten, være det du har unngått mest.

Denne bevisstgjøringen kan være ubehagelig, men kan også være et signal kroppen vår sender til oss. For å få oss til å avdekke hvilke deler av livet vi har forsømt, enten det gjelder helse, relasjoner, økonomi eller karriere. Denne bevisstheten kan få oss til å ta en beslutning om å endre måten vi har gjort ting på i livet vårt.

Gråt under meditasjon

Gråt under meditasjon er også et vanlig fenomen som mange opplever. Årsaken til dette er ganske lik den vi finner når vi gråter under yoga. Når du fortsetter å meditere, er du mindre bevisst og mindre fokusert på de tusenvis av tankene som krysser sinnet ditt og holder deg opptatt. Sinnet roer seg ned, og dermed får du tilgang til dypere lag av følelsene og underbevisstheten.

Når du når en tilstand av indre ro og stillhet, kommer gamle følelser som du tidligere har forsøkt å ignorere eller undertrykke i underbevisstheten, opp til overflaten. Når gamle følelser dukker opp igjen, kan det utløse følelsesmessige reaksjoner i form av gråt. Når du gråter under meditasjonen, kan du endelig gi slipp på følelsene som er låst fast i underbevisstheten.

Og når du gjør det, kan gråten vi opplever under meditasjon være knyttet til enten tidligere negative eller positive følelser som endelig har funnet en vei ut. Det kan også være knyttet til de rå følelsene i øyeblikket, enten de er positive eller negative.

De positive utløserne kan være følgende:

• Du føler en plutselig bølge av fred og lykke, såkalte gledestårer. Noen meditasjoner har nettopp dette som mål. Takknemlighetsmeditasjon, for eksempel, oppfordrer utøverne til å lage en liste over ting de er takknemlige for. Denne teknikken kan gjøre oss lykkeligere, redusere depresjon, forbedre immunforsvaret, senke blodtrykket og forbedre kontakten med andre.

• Du kan kanskje fornemme et guddommelig og høyere nærvær og bli overveldet av takknemlighet og overveldet over deres eksistens.

• Du får kontakt med ditt indre vesen, som er konstant til stede og består av ren kjærlighet, og du opplever en dyp følelse av glede. Kontakten med ditt indre kan også kalles en tilstand av selvbevissthet. Selvbevissthet er evnen til å se deg selv objektivt og klart gjennom kontemplasjon og introspeksjon. Det er også kjent som å gjenkjenne og forstå sine egne følelser.

• Du utvikler selvmedfølelse, noe som gjør deg i stand til å gjenkjenne og omfavne dine emosjonelle behov i stedet for å avvise dem.

• Du blir oppmerksom på en viktig sannhet. Sannheten er noe du kanskje ikke har vært klar over tidligere, for eksempel at du er oppriktig elsket av dem rundt deg eller at du er dypt takknemlig for det du har, noe som naturlig nok vekker sterke følelser.
  
  Å oppdage sannheten kan være både positivt og negativt. På den positive siden kan denne øvelsen hjelpe deg til å innse at du lever i en verden full av kjærlighet, noe som kan vekke dype følelser og få deg til å gråte. På den andre siden kan det hjelpe deg til å innse at du er misfornøyd med deg selv, omgivelsene, livsstilen din, karrieren din eller en viktig person. Dette kan føre til at du føler uro, angst eller fortvilelse.

• Alle disse positive triggerne kan føre til at du begynner å gråte under meditasjonen.

De negative utløserne kan være følgende:

• Du blir oppmerksom på tidligere negativ atferd eller minner som får deg til å føle deg skyldig eller trist, og du gråter som følge av dette.

• Du blir oppmerksom på underliggende, undertrykte følelser som, til tross for at de ikke er fullt ut forstått, kan forårsake ubehagelige følelser.

• Du føler deg ikke så ren som du ønsker, noe som er en naturlig reaksjon på den positive energien som omgir deg under meditasjonen, og som av og til kan gjøre deg oppmerksom på dine egne feil.

• Du gir slipp på følelser du ikke lenger har bruk for, og renser dermed ut alle undertrykte følelser som ikke lenger tjener et formål.

• Som tidligere nevnt er du klar over en ubehagelig sannhet, for eksempel at du ikke er helt fornøyd med deg selv eller andre.

• Du klarer ikke å fokusere på meditasjonen så fullstendig som du ønsker. Derfor føler du deg frustrert og opprørt.

Disse følelsene, enten de er positive eller negative, kan høres overdrevne ut. Jeg var også en av dem som var skeptisk til meditasjonens fordeler, som selvbevissthet og erkjennelse av åndelig sannhet.

Jeg syntes de var altfor spirituelle. Men etter å ha praktisert meditasjon med et åpent sinn har jeg til min overraskelse opplevd tårer under meditasjon, både av glede og sorg, utløst av alle de ovennevnte årsakene.

Uavhengig av hva som utløser tårene, er hver meditasjonsøkt sunn. Det du opplever under en meditasjonsøkt, er verken riktig eller galt. Alt er som det er, og et av de grunnleggende målene med meditasjon er å bli bevisst disse følelsene.

Fordi vi har tid og rom for det

Sist, men ikke minst, er mennesker som lever et moderne liv travle. Vi er avhengige av produktivitet, og det er aldri noe vi ikke gjør. Vi er bokstavelig talt alltid oppmerksomme på noe eller holder på med noe. Hvis vi endelig hadde tid til å slappe av, ville du da tatt hensyn til følelsene dine?

Jeg tipper at vi alle tenker på hva vi skal gjøre nå. Men med yoga er det uunngåelig at det skapes et fysisk rom og en tid for deg mens du er i asanas, og du kan ikke unnslippe det.

Det er tid og rom som kun er dedikert til yoga. Det er som et påtvunget stopp for alt du holder på med og tenker på. Og det er da du virkelig kan begynne å ta inn over deg følelsene dine, rett og slett fordi du må.

Uansett hva grunnen er, så lyver ikke hoftene dine. Kroppen din lyver ikke. Så du kan ikke slippe unna ditt eget rot når du praktiserer yoga, noe som er enda en grunn til å gjøre det. For å finne ut hva som blokkerer deg, fjerne disse blokkeringene og frigjøre deg fra byrder du har båret på lenge.

Så la oss alle med mot omfavne dette ubehaget og ydmykt sette oss på matten igjen.

Yoga for hofter

Noen hofteåpnere øker lårbenets utadrotasjon eller utadrotasjon i hofteskålen. Andre jobber med å forlenge psoas-muskelen, en viktig hoftebøyemuskel som forbinder overkropp og ben og som ofte forkortes i vår stolbundne livsstil. Det finnes mange forskjellige hofteåpnere. Noen grunnleggende hofteåpnende yogastillinger du kan prøve, er som følger:

• Duestilling (Eka Pada Rajakapotasana) – Denne stillingen ser ut til å være den vanligste årsaken til “hvorfor føler jeg meg trist uten grunn under yogatimen?”, noe som kan være grunnen til at denne stillingen kalles “kongen av hofteåpnere” Duestillingen er nemlig en eksepsjonelt effektiv hofteåpner som retter seg mot både utadrotasjon og tøyning av psoas-muskulaturen, der det fremre benet jobber med utadrotasjon og det bakre benet tøyer psoas.
  
  Duestillingen finnes i mange varianter. For å øve på en trygg måte bør du først utføre stillinger som åpner hoftene på en skånsom måte. Når du har skapt nok plass i hoftene, kan du gå videre til mer avanserte duestillinger, som foroverbøyning i den ettbente duen eller en kongedue, eller til og med en dobbel duestilling.
  
  
• Froskestilling (Mandukasana) – Froskestillingen er også en sterk hofteåpner som tar for seg kjernemuskulaturen, innsiden av lårene og hoftene. Denne stillingen kan være ganske utfordrende og ledsages derfor ofte av bevisst pusting for å få deg til å synke dypere ned. Pass på å puste dypt og fokusere på å slippe spenninger. Hvis stillingen blir for intens, kan du flytte vekten fremover på armene for å redusere vekten på hoftene.
  
  
• Andre hofteåpnende tøyninger: Sommerfuglpositur (Baddha Konasana), bakoverbøyd vinkelpositur (Supta Baddha Konasana), vidvinklet sittende foroverbøyning (Upavistah Konasana), lavt utfall (Ashwa Sanchalasana) og Malasana (Garland Pose) er andre hofteåpnende positurer.

---