Narsissistiske, manipulerende barn: hva bør jeg gjøre?
Barn med pervers narsissisme kan forårsake store forstyrrelser for familien og andre. De er ofte manipulerende, løgnaktige og bruker ofte skyld og skam for å oppnå sine mål. Dessverre kan de også være svært dominerende og vanskelige å forstå.
I denne artikkelen beskriver jeg hva som kjennetegner narsissistiske barn, og hvilke vanskeligheter de møter som voksne. Jeg vil fokusere på den komplekse dynamikken mellom en empatisk forelder og et narsissistisk barn, samtidig som jeg skisserer effektive strategier for å håndtere deres atferd og beskytte seg mot de følelsesmessige konsekvensene av deres handlinger.
Hva er narsissisme?
Narsissistisk nevrose er en betegnelse på en personlighetsforstyrrelse som kjennetegnes av et overdrevent behov for oppmerksomhet og beundring, mangel på medfølelse med andre og høy følsomhet for kritikk. Narsissistisk nevrose kan diagnostiseres av psykisk helsepersonell eller en coach. Personer med denne lidelsen har ofte et oppblåst ego og et konstant behov for å bekrefte sitt eget selvbilde.
De kan være egoistiske, manipulerende og føle seg overlegne. De har en tendens til å få problemer i parforhold fordi de ikke tar hensyn til andres behov og følelser.
Narsissistisk nevrose
I moderne psykologi er det en tendens til å betrakte narsissisme som en personlighetsforstyrrelse snarere enn en nevrose. En nevrose er et begrep som brukes i psykologien for å beskrive en tilstand av mental eller emosjonell lidelse som kan forstyrre en persons evne til å fungere i dagliglivet. Nevroser kan gi seg utslag i symptomer som angst, depresjon, fobier eller tvangstanker.
Nevroser regnes vanligvis som tilpasningsforstyrrelser, dvs. psykiske lidelser som oppstår når en person ikke er i stand til å tilpasse seg dagliglivets påkjenninger og krav på en effektiv måte. Nevroser kan være et resultat av tidligere traumer, dysfunksjonelle familieforhold, sosialt press eller genetiske faktorer.
Det er viktig å merke seg at begrepet “nevrose” er mer vanlig i historiske eller psykoanalytiske sammenhenger enn i moderne klinisk psykologi, og ifølge DSM-5* er nevroser erstattet av angst- og tvangslidelser, stemningslidelser, personlighetsforstyrrelser osv.
Kjennetegn ved et narsissistisk barn
Narsissistiske barn kan ha flere karakteristiske kjennetegn, for eksempel
- Et konstant behov for oppmerksomhet og beundring
- Arroganse og overdreven selvtillit
- Mangel på empati for andre
- En tendens til å se seg selv som overlegen i forhold til andre
- Manipulerende atferd for å få det som de vil
- En tendens til å klandre andre for sine handlinger
- En tendens til å lyve og jukse for å få det som de vil
- Manglende evne til å akseptere kritikk eller negative tilbakemeldinger
- En tendens til å være fiendtlig og hevngjerrig mot dem som plager dem.
Årsaker til narsissisme
Mange faktorer kan bidra til at et barn utvikler narsissistisk nevrose, en personlighetsforstyrrelse som kjennetegnes av et overdrevent behov for oppmerksomhet og beundring og mangel på medfølelse med andre.
Familiemiljøet kan spille en viktig rolle i utviklingen av narsissistisk nevrose. Barn som vokser opp i familier der de blir overbeskyttet og overvurdert, eller som opplever traumer, kan ha større sannsynlighet for å utvikle narsissistiske trekk senere i livet.
Livserfaringer kan også bidra til utviklingen av narsissistisk nevrose. Personer som har opplevd traumer som fysisk, emosjonell eller seksuell mishandling, eller som har vært vitne til vold eller et høyt konfliktnivå i familien, kan ha større sannsynlighet for å utvikle narsissistiske personlighetsforstyrrelser.
Genetiske faktorer kan også spille en rolle i utviklingen av narsissistisk nevrose. Forskning viser at det er en genetisk komponent i alle personlighetsforstyrrelser, inkludert narsissistisk nevrose.
Disse faktorene forårsaker ikke nødvendigvis narsissistisk nevrose, men kan øke risikoen for å utvikle tilstanden.
Hva definerer en “ekstrem” narsissist?
Begrepene “narsissist” og “ekstrem narsissist” brukes ofte om hverandre, men de kan variere i grad avhengig av kilden.
En ekstrem narsissist, eller “patologisk narsissist”, er en person som utviser kjennetegnene ved narsissistisk personlighetsforstyrrelse på en mer markant og intens måte.
Disse personene kan ha en større tendens til å bruke manipulasjon og overgrep for å få det som de vil, og kan være svært vanskelige å leve med og håndtere. NPM-er kan også være svært flinke til å avlede andres oppmerksomhet fra sin egen upassende atferd og kan være vanskelige å identifisere. De har ofte vanskeligheter med å etablere sunne følelsesmessige relasjoner.
Vanskeligheter i forholdet mellom en empatisk forelder og et narsissistisk barn.
Empatiske foreldre kan ha vanskelig for å forstå barnets selvsentrerte og manipulerende atferd, noe som kan føre til frustrasjon og skuffelse.
På den annen side kan barnet ha vanskelig for å forstå foreldrenes empatiske natur og oppleve det som en svakhet. Denne dynamikken kan føre til et anstrengt forhold og mangel på gjensidig forståelse og respekt. Etter hvert som barnet blir voksent, kan vanskelighetene i relasjonen forsterkes, noe som gjør situasjonen vanskelig å håndtere for begge parter.
Kan en narsissist erkjenne at han eller hun er narsissist?
Det kan være vanskelig for en person med narsissistiske tilbøyeligheter å erkjenne og innrømme at han eller hun er narsissist, fordi vedkommende kanskje ikke ser det som et problem. Narsissistiske personer har ofte en høy følelse av egen betydning og er kanskje ikke i stand til å forstå hvordan atferden deres påvirker andre. Det er mulig, men usannsynlig, at en person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er klar over tilstanden sin og søker hjelp til å forstå og endre atferden sin.
Vanskeligheter med å sette grenser
Et av de vanskeligste aspektene ved forholdet mellom en empatisk forelder og et narsissistisk barn er foreldrenes evne til å sette grenser og si nei til barnets stadige krav. Narsissister føler ofte at alt er deres og kan stille urimelige krav til sine omgivelser. En empatisk forelder kan synes det er vanskelig å si nei til barnets krav, fordi han eller hun føler skyld eller vil unngå konfrontasjoner.
Dette kan imidlertid føre til at forelderen stadig gir etter for barnets krav, noe som kan være skadelig for både forelderen og barnet i det lange løp. Det er viktig at forelderen setter klare grenser og håndhever dem, selv om det er vanskelig.
En empatisk forelder kan lykkes med å si nei til barnet sitt ved å lære seg å sette seg selv først og sette klare grenser. Foreldrene må forstå at barnets emosjonelle struktur – særlig hvis det nå er voksent – er barnets eget problem, og at de ikke er ansvarlige for hva barnet er verdt.
Foreldrene må også jobbe med selvfølelsen slik at de ikke får dårlig samvittighet for å si nei til barnet. De kan også søke profesjonell hjelp til å håndtere komplekse relasjoner.
Hva gjør man når et narsissistisk barn fortsetter å klandre foreldrene?
Klandring er et av narsissistens dødelige våpen for å få det som de vil, så det er viktig å vite hvordan man unngår å bli manipulert. Her er noen eksempler på setninger som kan hjelpe deg med å håndtere barnets bebreidelser:
- “Jeg er lei for at du føler det slik, men jeg er ikke ansvarlig for følelsene dine”
- “Jeg forstår at du er sint, men jeg er ikke enig i at du klandrer meg, og jeg vil ikke akseptere det.”
- “Jeg vet at du har behov, men jeg er ikke tilgjengelig for deg hele tiden. Jeg må også ta vare på meg selv.”
- “Jeg forstår at du har meninger, men jeg har ikke tenkt å endre mine for å tilfredsstille deg.”
- “Jeg beklager hvis jeg har såret deg, men jeg føler meg ikke ansvarlig for følelsene dine.”
- “Jeg er villig til å diskutere dette med deg, men jeg kan ikke akseptere dine beskyldninger og anklager. Jeg avslutter denne samtalen for denne gang, og så kan vi snakke om det igjen senere når vi begge er roligere.”
Husk at det kan være vanskelig og tidkrevende å sette grenser og være bestemt overfor barnet ditt. Husk å ikke la deg manipulere, og fortsett å sette grenser på en tydelig og direkte måte.
Hva er de viktigste verktøyene for å komme seg ut av et slikt forhold?
Å bruke taushet som et verktøy for å håndtere forholdet til et narsissistisk barn.
Taushet er et effektivt verktøy for å håndtere forholdet til et narsissistisk barn. Det kan bidra til å redusere unødvendig eller skadelig interaksjon og unngå konflikter.
Taushet kan unngå umiddelbare konflikter, men løser ikke langsiktige problemer. Det er også viktig å finne bærekraftige løsninger for å håndtere forholdet og kombinere dem med andre strategier.
For eksempel er det praktisk og enkelt å sette klare grenser, øve seg på å hevde seg selv og søke profesjonell og vennskapelig støtte for å håndtere forholdet på en effektiv måte.
Her er noen eksempler på setninger som kan bidra til å sette grenser i forholdet til barnet ditt.
- “Jeg er ikke enig i det du sier/gjør, og det gjør meg ukomfortabel.”
- “Jeg respekterer det du mener, men jeg er ikke enig. Jeg vil fortsette å tenke annerledes.”
- “Jeg beklager, men jeg kan ikke gjøre det du ber om. Det er i strid med mine grenser.”
- “Jeg forstår at du har behov, men jeg er ikke tilgjengelig for deg til enhver tid. Jeg må også ta vare på meg selv.”
- “Jeg forstår at du er sint, men jeg tolererer ikke skjellsord eller verbale krenkelser.”
- “Jeg er klar over at denne samtalen ikke fører noen vei, jeg avslutter den, og vi kan snakke om det senere når vi begge er roligere.”
Husk at det kan være vanskelig å sette grenser, spesielt hvis du er vant til å gi etter for barnets krav. Det er derfor viktig å øve på å bruke disse setningene og være tydelig og direkte når grensene overskrides.
Å vite hvordan man setter grenser
Det finnes en rekke andre verktøy som kan hjelpe deg med å komme ut av et skadelig forhold til barnet ditt:
Sette tydelige grenser
Det er viktig å sette grenser for hva du som forelder er villig til å akseptere i en relasjon og gjøre det klart at uakseptabel oppførsel ikke tolereres.
Lær deg å si nei
Personer med denne emosjonelle strukturen har en tendens til å ville ha det siste ordet og få det som de vil for enhver pris. Du må lære deg å si nei og ikke gi etter for press.
Fokuser på deg selv
Slike forhold kan være følelsesmessig utmattende. Det er viktig å ta vare på deg selv og bruke tid på aktiviteter som får deg til å føle deg bra.
Unngå å rettferdiggjøre deg selv
Narsissister har en tendens til ikke å lytte til andre og vil gjerne ha det siste ordet. Det er ikke tilrådelig å rettferdiggjøre seg selv overfor dem.
Søk profesjonell hjelp
Slike relasjoner er ofte vanskelige å håndtere alene. Det kan være svært nyttig å oppsøke en terapeut eller rådgiver for å få støtte og råd.
Lær deg å beskytte deg selv følelsesmessig
For bedre å takle intensiteten i forholdet bør du omgi deg med positive mennesker og praktisere meditasjon, puste- eller skriveteknikker for å håndtere følelsene.
Finn styrken til å sette grenser.
Det kan være vanskelig å sette grenser overfor barnet ditt etter mange år med uakseptabel oppførsel, men her er noen tiltak som kan hjelpe deg med å finne styrken til å gjøre det:
Lag en liste over grensene dine
Ta deg tid til å tenke gjennom barnets uakseptable atferd og skriv den ned på en liste. Dette vil hjelpe deg å være tydelig på hva du ikke lenger vil tolerere i forholdet.
Jobb med selvfølelsen din
Følelsesmessig ustabile mennesker har en tendens til å undergrave selvfølelsen til dem rundt seg. Det er viktig å jobbe med din egen selvfølelse for å føle deg tryggere og mer selvsikker når du setter grenser.
Å være selvsikker
Det er viktig å være selvsikker og si klart og tydelig nei når grensene dine overskrides.
Finn støtte
Det kan være nyttig å snakke med en terapeut eller rådgiver for å få støtte og råd om hvordan du kan håndtere forholdet til barnet ditt.
Vær tålmodig
Det er viktig å huske at det kan ta tid og utholdenhet å sette grenser for barnet ditt. Ikke forvent umiddelbare resultater, og fortsett å sette grenser.
Ta vare på deg selv.
Ta vare på deg selv ved å gjøre aktiviteter som får deg til å føle deg bra, tilbringe tid med positive mennesker og gi deg selv kjærlighet og medfølelse.
Hvilke konsekvenser kan det få for foreldre som setter grenser for sitt narsissistiske barn?
Når foreldre setter grenser for et narsissistisk barn, må de regne med å møte motstand. Barnet kan reagere negativt ved å være aggressivt, få raserianfall eller komme med trusler for å få det som det vil. Det kan også trekke seg følelsesmessig tilbake og ignorere de grensene foreldrene setter.
Men ved å sette klare grenser og respektere dem kan foreldre lære å håndtere barnets overdrevne krav og bedre beskytte sin egen mentale og emosjonelle helse.
På den måten kan de også hjelpe barnet til å utvikle sin egen evne til selvstendighet, til å respektere andres grenser og til å bli mer oppmerksom på andres behov og følelser.
Frykten for at det narsissistiske barnet skal avskjære dem, kan være en viktig faktor som hindrer foreldre i å sette grenser overfor barnet. Narsissister kan være svært flinke til å manipulere andre for å få det som de vil, og de kan bruke trusselen om å kutte ut som et våpen for å nå sine mål. Foreldrene kan føle seg fanget mellom ønsket om å opprettholde relasjonen til barnet og behovet for å sette grenser for å beskytte sin egen mentale og emosjonelle helse.
Frykten for å miste relasjonen til barnet kan også gjøre forelderen mer sårbar for manipulasjon fra barnets side, noe som kan øke barnets overdrevne krav til forelderen. Foreldrene kan få dårlig samvittighet for ikke å kunne gi barnet alt det ønsker seg. De kan føle seg ansvarlige for at barnet har det bra.
Det er viktig å merke seg at grensesetting ikke nødvendigvis betyr at man kutter ut barnet. Det handler snarere om å sette klare grenser og håndheve dem på en bestemt og respektfull måte gjennom omsorgsfull kommunikasjon og bevisste beslutninger. Foreldrene kan også oppsøke terapeutisk hjelp for å få hjelp til å håndtere egne følelser og forbedre forholdet til barnet.
Det kan være nyttig å kutte energibåndene mellom deg og barnet ditt. Forestill deg at du kutter alle de energetiske båndene som knytter deg til den narsissistiske delen av barnet ditt.
Det betyr ikke nødvendigvis at du kutter all kontakt med barnet, men at du endrer den energetiske dynamikken mellom dere for å skape et sunnere forhold som du føler deg mer komfortabel med. Det kan være lurt å konsultere noen som kan energirensingsteknikker for å hjelpe deg med dette.
Det kan imidlertid hende at barnet ditt avskjærer deg når du bestemmer deg for å avslutte denne delen av forholdet eller sette klare grenser.
Dette kan være vanskelig å håndtere, men her er noen tiltak som kan hjelpe deg med å håndtere situasjonen:
Forbered deg mentalt
Det er viktig å forberede deg på muligheten for at personen kan komme til å avbryte forholdet. Da blir du mindre overrumplet hvis det skjer, spesielt hvis det er barnet ditt.
Ikke ha dårlig samvittighet
Det er viktig å huske at avgjørelsen om å bryte kontakten er personens egen, ikke din. Ikke ha dårlig samvittighet for vedkommendes oppførsel.
Omgi deg med positive mennesker
Det er viktig å omgi deg med positive mennesker som kan støtte deg i denne situasjonen.
Finn aktiviteter som får deg til å føle deg bra
Det er viktig å bruke tid på ting som får deg til å føle deg bra, for eksempel å lese, trene eller være sammen med venner.
Få profesjonell hjelp
Hvis du sliter med å takle situasjonen, kan det være nyttig å oppsøke en terapeut eller rådgiver for å få støtte og råd.
Lær å akseptere deg selv som du er
Husk at du er et verdifullt menneske som fortjener kjærlighet og respekt, selv om vedkommende ikke lenger vil ha deg i livet sitt, definerer ikke dette deg som person.
Konklusjon
Problemet med manipulerende barn er komplekst og krever en helhetlig tilnærming som er skreddersydd for hver enkelt situasjon. Et viktig første skritt er å forstå at atferden kan være et resultat av en vanskelig familie- eller samfunnskontekst, og at man må fokusere på å hjelpe individet og familien.
Det er også viktig å jobbe forebyggende ved å gjøre voksne oppmerksomme på atferden og lære dem å håndtere den. Avhengig av hvor alvorlig atferden er, anbefales det å oppsøke en psykolog eller psykiater for å få en vurdering av situasjonen og utarbeide en hensiktsmessig håndteringsstrategi.
Hvis barnet er tenåring, eller har blitt voksen, og insisterer på å få det som han eller hun vil og gir deg dårlig samvittighet hvis du ikke innfrir kravene, er det nødvendig å være rolig og bestemt i dine reaksjoner.
Du kan si noe sånt som “Jeg må ta vare på meg selv nå. Jeg må sette meg selv først.” Minn datteren din på at du elsker henne og alltid vil være der for henne, men at du har valgt å ta vare på deg selv først.
Å opprettholde grensene dine og ikke ha dårlig samvittighet, ta deg tid til deg selv, være glad og leve livet ditt er en av de viktigste nøklene til å endre situasjonen din og frigjøre deg fra dette grepet.
*DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5ᵉ utgave) er en manual som brukes av helsepersonell for å diagnostisere psykiske lidelser. Den utgis av American Psychiatric Association og brukes i USA og mange andre land.