de 5 kleshaene: definisjon og betydning

De 5 kleshaene er de viktigste årsakene til lidelse i våre liv

Klesha betydning, definisjon eller kleśa (क्लेश) er et sanskritbegrep som kan oversettes med hinder, lidelse, gift, smerte og nød. Klesha er den nærmeste måten å skrive dette ordet på, men noen ganger blir det translitterert fra sanskrit til kleśāḥ. Kleshaer er indre hindringer som oppstår i sinnet og forårsaker lidelse. De kan skape kraftige forstyrrelser i vår indre verden og virke som gift i livene våre. Vi kan også se på de 5 kleshaene som mentale plager eller plagsomme følelser.

Det finnes litt forskjellige definisjoner og måter å forstå kleshaer på avhengig av åndelig tradisjon. Kleshaer nevnes i Yoga Sutras (skrevet og samlet av vismannen Patanjali) og i ulike buddhistiske tradisjoner.

Antallet hovedkleshaer som påvirker oss, varierer avhengig av hvilken tradisjon du studerer. Men begrepene er like, fordi de alle blir sett på som hindringer som vi møter og må overvinne på vår åndelige vei.

Så hvordan forstår vi kleshaer i henhold til disse tradisjonene?

Yoga Sutras beskriver fem kleshas som forårsaker lidelse.

Disse hindringene på den åndelige veien er årsaken til all vår smerte og lidelse i denne menneskelige erfaringen. Vi mister innsikt når vi lever våre liv basert på kleshaer.

De forårsaker tendenser til handlinger med uønskede konsekvenser (i denne sammenhengen oversettes “konsekvenser” i Sutraene med “karma”).

Lidelsen som Sutraene beskriver, forårsakes av endringer fra omverdenen som forstyrrer vår indre verden. Den forårsakes også av samskaras (ønsker), vritti (misoppfatninger), inntrykk og konflikter.

Når vi vet at lidelsen skyldes endringer, kan vi opprettholde en sunn bevissthet om at alle endringer i livet kan forårsake smerte hvis vi ikke er bevisste på det.

Når vi er bevisste, innser vi at forandringer er en del av livet, og at det er i kampen mot dem at lidelsen oppstår.

Hvis vi er altfor knyttet til gamle ting (selv om de har gjort oss lykkelige), vil det føre til smerte når de ikke lenger kan gi oss den samme gleden.

Derfor er det viktig for vår åndelige vekst at vi er oppmerksomme på kleshaene før de forårsaker en negativ følelse av lidelse.

Sutraene nevner at de fem kleshaene må slippes eller kuttes så snart de begynner å vokse eller oppstå.

Disse fem hindringene gjør livet vårt vanskeligere enn det trenger å være! Hvis vi hindrer kleshaene i å slå dype røtter i oss selv, kan vi utdype vår praksis, oppnå frigjøring og komme i kontakt med vårt sanne selv igjen.

De 5 kleshaene i Yoga Sutras er:

Avidya – uvitenhet

Avidya er uvitenhet, men kan også oversettes med “mangel på innsikt” Det er kilden til de fleste kleshaer, og derfor er det en av de viktigste kleshaene vi må forholde oss til. Det er for eksempel når vi ser på noe midlertidig som noe evigvarende. Vi tror at de negative følelsene våre vil vare evig – men det vil de faktisk ikke.

Vi ser med andre ord ikke deres sanne natur. Vi er ikke i stand til å se de negative følelsenes midlertidige natur, og vi kan ikke se vår egen sanne natur.

Dette kan føre til spenninger når ting ikke skjer slik vi forventer, fordi vi uvitende ser noe for det det ikke er.

Når vi er uvitende om vår sanne natur, forårsaker det smerte, og hvis vi ikke er forsiktige, forårsaker det lidelse. Å huske vår natur – den delen av oss som alltid er kjærlig, fredelig og uforanderlig – hjelper oss å navigere i avidya.

Asmita – egoisme

Asmita er når vi tror at det finnes et selv som er atskilt fra alt rundt oss. Det setter egoet på en pidestall og verdsetter jordiske, materielle eiendeler mer enn noe annet.

Alt som betyr noe, er hvordan “jeg” oppfatter noe eller hvordan det påvirker “meg” Lidelse oppstår fordi egoet alltid trenger ytre anerkjennelse, men denne anerkjennelsen er ikke alltid til stede. Vi kan ta ting for personlig, og smerte oppstår når vi ikke får innfridd forventningene våre.

Denne overidentifiseringen med egoet får oss til å glemme vår sanne natur som vesener som består av de samme tingene som alt annet i universet. Vi glemmer de andre rundt oss.

Vi glemmer at vi er evige og har en langt større tilknytning til det guddommelige enn våre fysiske kropper.

Raga – tilknytninger

Raga er tilknytningen til våre ønsker. Det er når vi antar at all vår lykke avhenger av ytre faktorer.

Vi er bekymret for at de ytre kildene til lykke skal forsvinne eller bli tatt bort, så vi klamrer oss til dem og knytter oss til dem. Sterke bindinger skaper usikkerhet, angst og frykt.

Dette innebærer at alt vi noensinne kan trenge for å bli lykkelige, ligger i vår indre verden.

Begjær vil oppstå siden de er en del av det å være menneske, men hva vi velger å gjøre med dem, påvirker hvordan de slår rot i oss.

Hvis vi er for opptatt av å oppfylle ønskene våre fordi de gjør oss lykkelige, vil vi oppleve smerte når de ikke gjør det.

Vi har allerede verktøyene som skal til for å skape ekte lykke inni oss.

Hvis vi husker dette, kan vi unngå å være for avhengige av ytre, materielle ting for å bli lykkelige.

Dvesha – unngåelser

Dvesha handler om å unngå ting som gjør oss ulykkelige. Det er basert på antakelsen om at det er ytre ting som forårsaker vonde følelser, smerte og lidelse. Vi gjør hva som helst for å unngå dem.

Alt som truer egoet, unngår vi.

Når sterke begjær styrer oss, utvikler vi sterke aversjoner når disse begjærene ikke blir tilfredsstilt.

De er to sider av samme sak – de er avhengige av hverandre. Men i virkeligheten skjer alt på innsiden!

Hvis vi går gjennom livet mens vi er oppmerksomme på følelsene våre, vil vi ikke stenge av overfor ting som tidligere har gjort oss ulykkelige.

Aversjon er årsaken til at vi lider, fordi det også skaper frykt og angst.

Spesielt hvis vi faktisk må gjøre det som tidligere har gjort oss ulykkelige (som for eksempel å bestille legetime).

Det er en del av livet. Vi kan ikke unngå alt som ikke gjør oss lykkelige.

Abhinivesha – frykt/angst

Abhinivesha er frykten eller angsten for å miste tilknytningen til livet. Innerst inne vet vi at det eneste som er konstant i livet, er forandring, men likevel er det en av de vanligste fryktene, spesielt frykten for døden.

Vi frykter døden fordi vi er redde for å miste alt det materielle vi har i verden. Frykten oppstår fordi vi står overfor noe vi ikke kan kontrollere.

Det kan også forstås som en frykt for forandring. For endring er å gi slipp på noe vi har vært knyttet til og gi plass til det som kommer.

Når vi lar oss rive med av våre bindinger og aversjoner, vil frykten for endring følge med. Frykten for endring skaper lidelse når den oppsluker oss, og vi glemmer å sette pris på hver dag som en gave.

Å leve i frykt er ikke å leve. I stedet for å bli oppslukt av frykt, bør vi leve livet akkurat som det er! Dette er en av de ultimate tilknytningene vi har, men vi kan likevel lære oss å gi slipp på den.

Den buddhistiske læren beskriver de fem kleshaene som kilden til alle individuelle og verdslige problemer.

Den buddhistiske læren på sanskrit kaller våre mentale lidelser for kleshaer. De kalles også kilesas på pali, språket i de buddhistiske theravada-buddhistiske skriftene.

Kilesa kommer fra pali-ordet “kilissati”, som betyr problemer, smuss eller flekker. Kleshaer eller kilesas skjemmer midlertidig sinnets sanne natur, og de viser seg i hvordan vi snakker, hvordan vi tenker og hva vi gjør med kroppen vår.

De setter i gang en impulsiv reaksjon hvis vi ikke passer på å fange den opp.

I buddhistisk forstand kan kleshaer ha et sterkt grep om oss fordi vi ikke er klar over deres skjøre natur – de har ikke mye makt hvis vi ikke gir dem makt.

Vi forsterker dem ofte med tankene våre. Kleshaer kan på sett og vis også forstås som følelser, selv om det ikke er slik de vanligvis defineres. Når de får makt, kan følelsene imidlertid skape ødeleggende kaos.

I Buddhas lære er det tre hovedtyper av mentale lidelser. De forårsaker alle andre typer kleshas og skaper lidelse i oss selv og i verden.

Disse kleshaene er kjent som de tre giftene i Mahayana-tradisjonen og de tre usunne røttene i Theravada-tradisjonen.

Det vi sier, tenker og gjør, kan være påvirket av giftene eller de usunne røttene. De kan skape destruktiv karma og forårsake lidelse.

I Mahayana-tradisjonen, som hovedsakelig bruker sanskrit, er de tre giftstoffene:

  1. Moha (eller avidya) – uvitenhet
  2. Raga – tilknytning, grådighet
  3. Dvesha – aggresjon, sinne

I Theravada-tradisjonen, som hovedsakelig bruker pali-språket, er de tre usunne røttene:

  1. Moha – villfarelse
  2. Lobha – grådighet
  3. Dosa – aggresjon

I kunstneriske fremstillinger av livshjulet avbildes de vanligvis som tre ulike dyr.

Grisen representerer uvitenhet eller villfarelse, hanen representerer tilknytning og slangen representerer aggresjon.

De er ikke noe iboende i oss – vi plukker dem opp underveis. En annen måte å si det på er at vi gjør feil i løpet av livet i form av kleshaer, og de kan bli værende i oss hvis vi ikke jobber med å gi slipp på dem. Noen ganger setter de dype røtter i oss, men de er ikke en del av den vi egentlig er.

tree of suffering woman open arms outdoor kleshas, klesha meaning 5 five yoga afflictions sutras define in yoga afflictions avidya teymology of  samskara buddhism vrittis three root lobha  cuases of
Lidelsens tre – kilde: samanyayoga.co.uk

Så hvordan sørger vi for at de fem kleshaene ikke oppsluker oss?

Disse hindringene eller tilsløringene gjør livet vanskelig, men det betyr ikke at det ikke finnes en vei rundt dem.

Vi er tross alt fullstendige vesener som allerede har alt vi trenger inni oss. Det handler bare om å finne frem til vår sanne natur og frigjøre den fra de tunge byrdene som kleshaer og alle jordiske hindringer legger på oss når vi møter dem.

Her er vår oppgave – eliminere vår uvitenhet om hvordan vi lever våre liv! Slutt å leve på autopilot. Det er lettere sagt enn gjort, men det er mulig.

Men hvordan går vi frem for å gjøre dette? Hvordan blir vi oppmerksomme på kleshaene og gir slipp på vår uvitenhet om dem?

Hva slags praksis og veiledning kan vi ta i bruk for å slutte fred med kleshaene?

Yoga Sutraene gir oss en påminnelse om at vi kan forhindre fremtidig lidelse.

En påminnelse om at vi til syvende og sist har styrken til å forhindre at vi påfører oss selv smerte og lidelse. Når vi kan unngå å påføre oss selv smerte, kan vi huske vår sanne natur.

Sutraene oppmuntrer oss til å holde målet vårt for øye og fortsette å øve – spesielt de dagene det er vanskelig.

For å bekjempe daglige distraksjoner og utfordringer må vi utvikle et daglig ritual som bringer oss tilbake til vår bevissthet.

Dette kan være en hvilken som helst form for praksis som øker vår forståelse av kroppen vår og alt som går inn og ut av den. Gjennom fysisk yoga, meditasjon og pusteøvelser kan vi alltid vende tilbake til oss selv.

Ved å møte kleshaer med yoga vil du hele tiden finne tilbake til din sanne natur.

Denne rutinekombinasjonen vil også bidra til å lede oss tilbake til vår innsikt. Etter hvert som innsikt og visdom fordriver uvitenhet, hjelper yogapraksisen oss til sakte å fjerne den første kleshaen (avidya), som ofte er årsaken til alle de andre kleshaene.

Det viktige er at når vi eliminerer den første kleshaen (som er avidya eller uvitenhet), kan vi oppløse resten av lidelsene våre.

Når vi forstår vår sanne natur – den uendelige tilstanden av kjærlighet og fred – vet vi innerst inne at vi faktisk ikke har noe å frykte i det hele tatt.

I den evige kjærligheten og freden er det ikke plass til egoisme, motvilje og tilknytning.

Med denne tålmodigheten, flid og strenghet, og ved å holde målet i tråd med vår praksis, vil kleshaene slutte å ha et så sterkt grep om oss på vår åndelige vei.

Når vi gjenvinner innsikten, kan vi frigjøre vårt sanne jeg. Det kan vi også gjøre ved å ære og være i harmoni med oss selv.

Den buddhistiske læren minner oss om å kvitte oss med giftene så godt vi kan.

Dette kan vi gjøre ved hjelp av motgiftene mot de tre giftene eller de usunne røttene. Uvitenhet fordrives av visdom, hat eller aggresjon fordrives av kjærlig vennlighet, og grådighet fordrives av sjenerøsitet.

Det er ikke bare nok å følge gode læresetninger og dyder, men også å være oppmerksom og gi slipp på de negative. Begge deler må gjøres samtidig.

Det kan oppstå spørsmål som hvordan man kan fjerne de fem kleshaene helt? Realiteten er at det kanskje ikke finnes noen reell måte å “fjerne” de 5 kleshaene på, ettersom vi vil fortsette å møte dem i våre menneskelige liv.

Det er viktigere å tenke på hvordan vi reagerer på dem. En person som har kommet langt på sin åndelige vei, kan fortsatt støte på dem. Forskjellen ligger i hvordan man tar imot dem, lar dem fare og fokuserer på dydig atferd i stedet.

Både i meditasjonen og i dagliglivet (og disse to tingene er også det samme) lærer buddhistisk praksis oss å være oppmerksomme og oppmerksomme når kleshaene oppstår.

Det er best å ikke dvele ved dem, da det gir kleshaene kraft til å forårsake lidelse. Ved å dyrke positive holdninger og dyder i stedet for å fokusere på kleshaene, vil vi sørge for at deres styrke reduseres.

Den buddhistiske læren om mindfulness og oppmerksomhet kan bidra til å lindre lidelse. Når vi har et klokt forhold til følelsene våre, blir det lettere å frigjøre oss fra lidelsene.

Det hjelper å praktisere flittig og huske at kleshaene ikke er en del av den vi er – de har ikke mye substans hvis vi ikke gir dem noe å jobbe med.

Gjennom meditasjon blir vi i stand til å kultivere bevisstheten vår bedre og lindre kleshaene.

Gjennom innsikt ser vi vår egen, sinnets og kleshaenes sanne natur. Forstyrrelsene vil ikke lenger være i stand til å distrahere oss.

Det finnes også ritualer som buddhistiske tradisjoner utfører for å rense kleshaene. I japansk buddhisme ringer man for eksempel med tempelklokken 108 ganger for å rense utøverne for de 108 lidelsene, eller bonno.

Klokken ringes vanligvis 107 ganger på nyttårsaften, med den 108. ringingen etter midnatt.

Dette gjøres tradisjonelt på nyttårsaften og kalles shogatsu (正月) eller oshogatsu (お正月).

Ringingen i tempelklokkene kalles Joya no Kane (夜除の鐘), og de ringer frem mot midnatt for å ønske det nye året velkommen. Denne praksisen antas å hjelpe alle til å gå inn i det nye året med rensede hjerter.

Kort sagt er de fem kleshaene en kilde til lidelse, men de kan også være en kilde til vekst.

Når vi tenker på alle vanskelige hindringer som en leksjon i å være oppmerksomme og vennlige mot oss selv, kan enhver klesha vi møter, være en kilde til åndelig vekst.

Vi har makt til å lindre lidelsene våre når vi fortsetter å praktisere og vet at de fem kleshaene ikke er en del av våre mangler, men en del av livet som vi kan lære av.

Når vi fortsetter på den åndelige veien mot å frigjøre vårt sanne jeg, bidrar vi også langsomt til å frigjøre verden fra dens lidelser.

Vår åndelige vekst påvirker hvordan vi kan reagere positivt på andres lidelser, hvordan vi bidrar til våre egne og deres liv, og hvordan vi hjelper de sakene vi bryr oss om.

Vi må velge visdom, nestekjærlighet og sjenerøsitet som viktige elementer i livene våre. Hvor mye vi opprettholder vår bevissthet og fortsetter å øve for å komme nærmere vår sanne natur, vil ha en positiv innvirkning på oss selv og alle rundt oss.

Vi er på rett vei så lenge vi husker hvor mye innflytelse vi har over de kleshaene vi møter!